Jeg har snakket mye om å ta ansvar for egen kjemi ved å leke og fylle dagene med mer av det som gjør deg glad eller setter hjernen litt i sving på en positiv måte.

Men hva om du ikke føler for å hoppe og sprette, skli på trappegelenderet, gå baklengs opp en trapp, eller leke og fjase? Hva om du er litt tung og trist og egentlig bare har lyst til å legge deg i fosterstilling langt under et pledd innerst i kroken på sofaen? Og hva om den tilstanden varer litt lenger enn du skjønner er bra for deg?

Da kan det være lurt å ha etablert en lykkeknapp. Innenfor NLP (NevroLingvistisk Programmering) kaller vi det jeg snakker om her «å ankre en følelse».

Vi er fulle av ankrede følelser allerede, i form av lukter, lyder, plasser og stemninger. Du vet den sangen fra 1975 som alltid tar deg rett tilbake i en varm svett bil på ferie i Europa med hele familien, eller lukten av boller som sender minnet ditt rett inn på kjøkkenet til mormor med all verdens tid og forkle på, eller godstemningen av samhold og familiær hygge som minner deg om dine barndoms julekvelder. For ikke å snakke om negative ankre. Hvem får ikke gåsehud av å høre musikken fra Haisommer? Hvis de legger den musikken på en ellers hyggelig film, vil du ganske sikkert forvente deg at noe grusomt kommer til å skje. Dette er ubevisste ankre, og jeg tror de fleste kjenner til dette fenomenet for det er sterke saker.

Det gøye med slike ankre er at det går an å ta kontrollen på dem. Hva om du hørte en spesiell sang hver gang du følte deg flink og full av futt og fart? Ville ikke den sangen sette i gang noe i deg uansett tilstand? Det er ikke så lett å kontrollere bakgrunnsmusikken i alle gøye opplevelser. Men vi kan sette et anker som vi har kontroll på. Jeg har forsket litt på dette, ved å hver eneste gang jeg har det helt fantastisk gøy eller bra og kjenner at blodet bruser og energien er på topp, klype meg på ett spesielt sted på armen. Her er det opp til egen fantasi å finne ditt eget anker – det kan være å holde rundt en finger, krølle tærne inne i skoene eller noe annet hemmelig. Og så, når du har gjort det mange nok ganger vil du kunne teste ut om kroppen klarer å hente fram en slags kjemisk reaksjon når du trigger akkurat det punktet en dag du ligger der i fosterstilling under pleddet ditt lengst inne i sofakroken.

Jeg syns det funker på meg, og er i full sving med å fylle opp «mitt hemmelige anker». Nå tror jeg det er så fullt av godfølelser at jeg gleder meg til å teste ankeret ved neste motgang. Hvis jeg husker det da… det får bli tema for neste tankeblogg fra meg – å huske på at man kan hjelpe seg selv når man er nede for telling.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvis du finner deg selv i et humør som dette her, og i tillegg er på toppen av et fjell på Island med en hest, har du all verdens mulighet til å trigge «lykkeankeret» ditt.