Jeg har ikke hatt helt sansen for denne kvinnedagen… Kanskje fordi jeg alltid har blitt litt redd av denne «kampen» med knyttneven i været og blodige strikkepinner og hatefulle paroler. Jeg har ikke helt skjønt vitsen med det stygge, vonde, maktdemonstrative demonstrasjonstog-konseptet. Det ble liksom litt voldelig. Mye gøyere med hyggeligere saker…

Før i dag.

Akkurat i dag tror jeg at det gikk opp et lys her.

Jeg har tatt det FOR GITT! …at det skal være trygt å være kvinne, å ha en kvinnekropp med alt som hører med en kvinnekropp, å ha et kvinnehode med alt som hører med av følelser og tanker, å være vakker den ene dagen og dum og stygg den neste, å være klok og flink og få til det jeg vil uansett hvilket KJØNN jeg har, for POKKER! Selfaenmegfølgelig skal det være trygt! Hvorfor ikke det? HÆ!?

Jeg er så heldig at jeg vet det ikke engang. Jeg har vokst opp i en familie med tre unger – to gutter og meg. Det var aldri noen andre krav til meg enn til dem, eller til guttene enn til meg. Det var de samme forventingene, samme belønninger, samme straff (i den grad det ble straffet…nesten ingen ting), og samme skryt. Mine foreldre viser seg – innser jeg først i voksen alder – at var de beste likestillingsministrene jeg kunne vokst opp med. Jeg skjønte aldri vitsen med å kjempe for noe som jeg allerede hadde i fullt monn! Og i takt med min vekst og voksne utvikling har jeg aldri merket noe til det å bli diskriminert på grunn av at jeg er verken det ene eller det andre. Hvorfor skulle jeg da gå i tog med knyttneven i været?

Fy fader så egoistisk jeg er!

Hvis jeg senker solbrillene, løfter littegranne på mine velfriserte øyebryn og kikker meg ørlittegranne rundt i verden; ikke så langt avgårde heller – så er det fort gjort å oppdage at disse damene som går i tog med knyttnever og sinte paroler gjør det for andre! De gjør det ikke bare for seg selv (shit! er det mulig!?) Og det TRENGS at vi i de vestlige fløteskummende land som egentlig ikke har det så galt, fortsetter å kjempe – også for rettigheter her i landet, for å jevne ut ulikhetene overalt! Når selveste mr US President kan mene at det er helt ok å græbbe kvinner etter fitta (fritt oversatt) har vi et godt stykke vei å gå. Det blir gjort så mye urett mot kvinner i verden at jeg blir kvalm av å vite om det – kjønnslemlestelse, steining, æresdrap, gjengvoldtekter, abortforbud, prevensjonsforbud (er’e mulig!!?) og alle mulige mindreverd. Mindre verdt ditt og mindre vert datt, fra jobber, lønninger, samfunnsposisjoner til plass på bussen… I mitt hode er det helt uforståelig. DERFOR skal vi kjempe! Vi skal fortsette å slå neven i været for likeverd, selv om vi syns vi har det bra nok selv! Når går toget? Jeg vil være med!!!

Og så er det rett hjem og fortsette oppdragelse av barna våre. Det er nemlig ikke noen selvfølge, med årets russesanger friskt i minnet at denne selvfølgeligheten min har kommet for å bli..!