Jeg har tidligere kommet med påstanden om at mye av barns (både menneske- og dyrebarn) lek er viktige for artens eksistensielle utvikling og overlevelse. Jeg har også i flere sammenhenger skrevet om at når man leker, og kroppen fylles av godstoffer som endorfiner, dopamin og adrenalin, så fungerer dette på kroppen som smertestiller, ungdomskilde og immunstyrkende middel. Hvorfor i alle verdens dager er det da slik at folk tror jeg bare snakker om BARN når jeg snakker om lek i hverdagen? Ja – barn leker mer enn voksne, men det er ikke dermed sagt at det er så lurt å slutte bare fordi man har nådd en viss alder.  Jeg tror at voksne ville hatt mer givende liv om de brakte inn litt lekeenergi inn i sine alvorlige hverdager, og prøver å gjøre alvorlige oppgaver «lekende lett».

Tidligere har jeg kommet med noen enkle tips for lekne aktiviteter som vi kan bringe inn i hverdagspausene våre – små øvelser for å «skru på» lekeenergien i kroppens kjemifabrikk. Men hvorfor ikke være litt gær’n, og gjøre alvorlige oppgaver også på en «lekende lett» måte. Hva legger vi i det begrepet – at en jobb gikk lekende lett? Fremdeles er det ikke min mening at vi vi skal gå rundt på jobben med klovnenese og få folk til å flire, men det jeg legger i dagens lille hverdagsutfordring, er å verdsette flere ting som kanskje kunne være gøy om vi vrir om litt på innstillingen. Om man skal i et møte som kanskje i utgangspunktet kan forventes å bli kjedelig, kanskje på grunn av de menneskene som skal delta eller oppgavene som skal løses – møt opp med forventning om at det blir spennende å finne nye løsninger sammen med andre mennesker som også bruker av sin tid og energi på dette møtet, skru på kreativiteten og vekk ditt lekne, positive indre slik at denne timen av livet også blir god, for både deg og de andre deltakerne. Hvem har vel tid til å bruke tiden sin på negative ting? Vi kan velge hvilken energi vi ønsker å fylle rommet med. Med visuelle verktøy, kreative prosesser og en positiv holdning kan også rutinemessige, kjedelige eller tunge oppgaver gå «lekende lett».

En annen ting jeg har tenkt litt på er dette med «lek i leken». En ting er jo å utfordre og leke med spennende ting som klatring, stisykling, fotball, padling, turn eller fallskjermhopping for den sakens skyld(se bilde). Alle disse lekne aktivitetene har helt klare regler for både sikkerhet og spillreglement, men det er når utøverne «leker i leken» og utfordrer sin kapasitet til det ytterste, f.eks. noe så enkelt som fotballdribling og -triksing, at sporten utvikler seg og går videre. Og selv om sport i utgangspunktet er «vanskelig» blir det lekende lett i det utøverne utfordrer egne og sportens allerede definerte grenser. Hvorfor ikke dra denne kraften inn i hverdagen også – og gjøre vanskelige oppgaver «lekende lett» ved å utfordre definerte regler og grenser i arbeidslivet og livet for øvrig?