Lek starter mange gode prosesser i sinnet! Det åpner opp for bedre kommunikasjon, forståelse, det virker smertestillende, det utvikler mange områder i barns hjerner som de har nytte av resten av livet.  Forskning viser at barn som får leke utvikler større deler av hjernen sin enn de som ikke får leke – de som lever under forhold der det ikke er mulig å leke ender ofte med å «mangle noen egenskaper» som det så fint heter.

Sagt av Astrid Lindgren: «Jeg skulle ønske at dagens barn lekte mer enn de gjør, for den som leker som liten får en rikdom inni seg som man kan øse av hele livet. Man bygger opp en varm, hyggelig verden inni seg. En verden som gir styrke om livet blir vanskelig. Et sted man kan ty til i motgang og sorg»

Med dette som utgangspunkt spør jeg: «hvorfor slutte å leke bare fordi vi har blitt «store» (barn)?  Jeg tror disse prosessene fortsetter hele livet, og at de som finner plass til lek også i det voksne liv har en annen evne til å takle motgang, stress og sorg enn de som har blitt «voksne» og ikke kommer på å utfordre grenser og vippe seg selv ut av komfortsonen av og til, og syns alt er alvorlig.

Vi lærer lettere når lærdommen lekes inn. Hvis vi tenker oss en skala som begynner med å sitte alene i et rom og pugge anatomi. Du verden – det er absolutt overkommelig, og så interessant som det er å lese om kroppen og dens funksjoner er det helt klart mulig å lære en hel del. Neste trinn på skalaen – sitte i en forelesningssal sammen med en gjeng andre som har det samme målet og lytte til et menneske som brenner for faget. Kanskje er det lettere å la seg «smitte» og lære mer. Jeg tror neste trinn her måtte være å sitte i en kollokviegruppe og aktivt delta i diskusjoner og problemløsning rundt temaet – lærer kanskje enda mer. Og så finnes det sikkert flere mellomting mellom disse «trinnene». Men hva med å faktisk være med på en operasjon i en ekte operasjonssal og se, lukte, føle problematikken – fremdeles anatomi. Her er vi oppe i en flytsone, alle sanser er med, og om man i tillegg har et menneske der til å forklare hva som foregår, hva som er galt, og hvordan man reparerer vil læringskurven stige til taket.

Overfører vi dette til barneskolen … ja, så kan vi selv forestille oss forskjellen mellom å sitte hjemme og pugge matematikk, mot å være ute i skogen og forstå mål, vekt, lengder, kraftutveksling med taljer og trinser. Dermed vil kraftutvekslingen forstås praktisk, i tillegg til teoretisk. Jeg gjorde et forsøk med min sønn en gang – han skulle pugge engelskgloser og holdt på å dø på seg av kjedsommelighet. I stedet for å sitte over bøkene og pugge klasket vi glosene på postit-lapper på kjøkkendøra, jeg leste de norske ordene mens han skulle fortest mulig løpe bort til døra og klaske på riktig glose! Premie etter 20 riktige klask. Gjett om klassekameratene kom hjem til oss og pugga engelskgloser etter det! Det ble gøy å pugge, og jammen lærte de av det også! Det ble mulig å koble glosene til en plassering på døra, eller en følelse, i stedet for nok en linje i boka.