LEK består av mer enn glede og latter. I tillegg til den gleden som kroppen fylles av når vi ler, vil det å FÅ MED KROPPEN som jeg skrev om i forrige blogg gjøre at godstoffene som endorfiner, adrenalin og dopamin lettere distribueres. Når vi leker motiveres vi av den eller de vi leker med – eller av vår egen motivasjon, som kan ligge i MESTRINGSFØLELSE.

Jeg tror jeg kanskje provoserer noen med mitt enkle LEK-ord på aktiviteter som mange gjør i fullt alvor. Men hvis vi betrakter en toåring som LEKer med byggeklosser, er motivasjonen for toåringen alltid å bygge høyere, finere eller med system i farger og utseende. Toåringen sitter og bygger om og om igjen stadig motivert av å mestre det bedre og bedre med et høyere og høyere tårn. På samme måte motiveres voksne av mestringsfølelsen av å trekke sin LEK lengre og lengre, ved å sykle fortere eller galere, male penere og penere, golfe med mindre og mindre handicap eller hva det nå er som gjør at resultatet blir BEDRE. LEKer vi sammen med noen, trigges vi av hverandres heiarop og konkurranseinstinkt. MESTRINGSFØLELSEN blir et drivstoff for hele tiden å ønske noe mer, som igjen gjør at vi trekkes ut av komfortsona.

Kom deg ut av boksen og overrask deg selv litt!

I en hektisk hverdag er det fort gjort at vi blir gående og vasse rundt i komfortsona vår. Ved å stadig holde seg innenfor den boksen vi til daglig føler oss så trygge i, vil det være vanskelig å oppleve den helt store mestringsfølelsen. Mitt råd er å prøve å tenke litt videre! Hvordan kan jeg forbedre meg – bare litt?

Min egen «ut av boksen opplevelse»

Jeg har alltid vært veldig glad i dyr, og har hatt hunder og katter som yrke i mange år før jeg flyttet til Sørlandet. Men det var først etter fylte 40 at jeg tillot meg selv å få hestedilla! TOTALT hestedilla. For halvannet år siden kjøpte jeg meg min første hest, og har siden det vært helt fjortis – jeg har brukt det meste av min fritid hos hesten, og jobber stadig med å forstå mer, få bedre kontakt, ri finere og riktigere med verdens lykkeligste hest som konstant målsetning!

I våres fikk jeg ideen om å ta oss ut av boksen og oppleve noe nytt sammen. Jeg fikk muligheten til å låne ei seter på fjellet, og startet tanken om å «dra til seters og gjøre oss fete» (og lykkelige). Dette innebar en del planlegging; blant annet måtte jeg ta hengerlappen. Duverden for en MESTRINGSFØLELSE jeg fikk når jeg «knakk koden» for hvordan man rygger med slikt! Jeg LEKte en del med bil og henger fram til oppkjøring. BE-sertifikatet var i boks en fredag i sommer. Mandagen etter reiste vi. Hesten bar kløv opp til seteren – en times gange fra bil og folk. Vel framme på seteren (klokka 2330 i mørket, for vi fant ikke helt veien med en gang…) satte vi opp gjerde til hesten og ferien var i gang. Her snakker jeg høy PIPPI-faktor: «det kan jeg ikke så det får jeg sikkert til». Det å oppleve fjellet sammen med en hest – om vi mistet stien fant hun den igjen, om kløven hang seg fast eller vred seg rundt stod hun stille mens jeg hjalp henne – vi jobbet som et team! Hun og jeg – mutters putters alene i fjellet! En ny opplevelse for både henne og meg!

Mange ting var skummelt med dette – eller kunne vært det: skader! Nok mat? Ensom hest? De er jo flokkdyr..! Alt gikk bra og det er jeg glad for – ikke fordi jeg IKKE fryktet alt som kunne gå galt, men hadde av frykt for dette ikke prøvd engang, så ville jeg aldri visst…!

Jeg tror ikke at alle må kjøpe seg en hest for å komme seg ut av komfortsona. Egentlig er jeg jo midt i komfortsona mi når jeg får samhandle med et dyr jeg også… men sprenging av grenser, og det å tørre å gjøre noe nytt – det øker MESTRINGSFØLELSEN, og du verden for et DRIVSTOFF det er!

Etter den turen til fjellet var jeg ganske sikkert proppfull av både endorfiner og adrenalin og dopamin og alt annet som gjør kropp og sjel friskere!